Jeg smiler til livet...

...og det smiler jaggu til meg å! Jeg hadde en fin kveld, de andre var bare ute en tur for å spise så Franzi og jeg var igjen i baren og satt å sprata. Inn kommer det to høye, bredskuldrede, blåøyde og blonde gutter. De MÅ være skandinaviske sa jeg til Franzi. De steller seg i baren og etter dem kommer det fler som ikke ser rumenske ut. Jeg prøver å lytte men det er for høy musikk så Franzi går bort å spør, og ja de var skandinaviske! SVENSKER!! Endelig! Jeg kan snakke norsk! Det var jo dette jeg ønska meg til jul! Så kvelden gikk fra å være fin til fantastisk! Å så så hyggelige de var. Vakre å...jeg må si det...skandinavere er pene :S Han ene snusa og jeg tok snusen opp til nesa og lukta...å det lukta så godt!! Og snus lukter egentlig møkk! Men det lukta så innmari godt! Fått ett par telefon nummere så får vi se! Hun ene sa hun skulle invitere meg på innflyttingsfest en gang snart, så får vi se. Hyggelig var det i allefall. Det jeg ønsker meg aller mest og jeg får det! Livet i Romania smiler virkelig til meg! Og redusert som bare fy dro jeg kl. 11 på ungarks-timen min...og læreren min, Rekà, sa til meg: så pen du ser ut i dag. Har du gått ned noen kilo å? Er det en ting jeg tror jeg ikke har gjort så er det vel det! Men hyggelig å høre likevel. Åhh som jeg har hatt en fin helg!