TIFF

TIFF-Transivanian International Film Festival, er i full gang i Cluj. Hele dagen går det filmer på alle kinoene. Filmer fra hele verden. Også fra Norge, 2 stykker (+ en del danske og svenske). Så i dag var jeg å så på "De usynlige" med ei fra Tyskland og ei fra Tyrika. Veldig bra film, spesielt siden den er norsk...MEN det skal sies at Danae (fra Tyskland) sa at dette er nå en av hennes yndlingsfilmer og vil se den en gang til! Og hun sa det ikke for å være høffelig... OG hun sa at likte veldig godt klangen av det norske språket! Jeg var på en koreansk film i går. Det var flere folk på den filmen enn den norske. Men jeg tror folk likte denne bedre egentlig. Men på den koreanske var den koreanske ambassadøren der og etter filmen ble det servert gratis mat og drikke. Gratis alkohol....gratis øl på flaske! Det sier ikke fattige volontører nei til!

Kos dere masse med langhelg a folkens! Jeg derimot...har ikke fri i morgen! Skuff for å si det sånn... Jeg trenger virkelig en ferie...Fårhåpentligvis trenger jeg ikke å jobbe i jula...å da får jeg endelig ferie!

Bursdagshelg!

Lørdags morgen begynte med litt stress. Jeg liker selvfølgelig å sove så det var venskelig å komme seg opp og jeg kosa meg litt vel lenge med frokosten...så da jeg så hagen begynte å tømme seg for unger og voksene måtte jeg ta resten av frokosten i hånda og løpe ned til bussen! Vi hadde nemelig besøk av en venne-barnehage fra Ungarn og vi skulle på tur til Turda og jeg fikk bli med. Egentlig spurte sjefen min om jeg kunne hjelpe til...men jeg var bare på tur jeg! Hjalp ikke med noe jeg...men jeg har hørt nå da at de andre har smurt brødskiver.

Uansett...siden jeg kom litt sent var bussen allerede fylt opp. Noen foreldre kjørte også, så da fikk jeg sitte på med en familie. Og det er min yndlingsfamilie her i barnehagen! Foreldrene er kjempekoselige og snakker veldig godt engelsk, mye på grunn av at selskapet de eier har no greier i USA. Og så har de en søt liten jente og en gutt. Gutten er 7 år og kjempeflink i engelsk! Han er den flinkeste av alle barna og den eneste jeg kan ha en ordentlig samtale med. Så jeg ble veldig glad for å sitte på med dem.

Disse bildene (over) er tatt fra saltgruvene i Turda. Det var fryktelig kaldt (noe ingen hadde fortalt meg på forhånd, så jeg er veldig glad jeg fikk låne genser av en mamma). Det hvite på veggene er salt. Jeg hadde heldigvis en grei kollega som oversatte alt guiden sa. Så disse gruvene er fra 1700-tallet. Det siste bildet...der hadde ikke du turt å gå mamma! Det er bygd en "gangsti" som en tynn veranda rundt ett digert hull, og det er fryktelig langt ned. Jeg har ikke høydeskrekk, men jeg må innrømme at jeg kjente det i beina når jeg sto der på kanten å titta ned!

Etterpå kjørte vi et lite stykke til en dal. En stor kløft mellom noen høye fjell. Veldig vakkert der. Bortsett fra fryktelig mange biller! Jeg skulle tatt bilde av dem, for dere tror sikkert bare at jeg overdriver størrelsen fordi jeg er redd for dem. Men de er brune og på størrelse med en stor tordivel og de flyr! De lå døde i stien tråkka ned! For å si det sånn...jeg var førstemann av alle sammen ut av skogen! Og vi var mange på tur...og tror du ikke jeg får en sånn en på meg a! Blææ!

Så dro vi enda litt videre å spiste. Der var det bille-fritt! Det var god mat og veldig fint der...men jeg begynte å titte veldig på klokka...jeg skulle jo på fest! Men siden jeg dro hjem med bil kom jeg før bussen hjem. Da var det rett i dusjen, på med klær og fikse maska litt! Og så trava jeg så fort at jeg fikk de vannblemmene! Jeg møtte Maria som fortalte at de andre kunne ikke komme...de var så opptatt med no jobbgreier...Jeg sa: det er for dumt til å være sant! Men de var å venta på meg på en bar. Og klokken 12 gikk vi utenfor. Da sang de for meg og de spratt champagne! Og jeg fikk gaver. Ingen av de andre har fått champagne... :P Etterpå dro vi å dansa ( jeg barbeint). Og jeg tror de vannblemmene har blitt litt infisert!

På søndag var det jo dagen. Tusen takk for meldinger og gaver alle sammen! Jeg fiksa kake og dro til noen venner og så på film!

Mandag: Bursdag i barnehagen! Barna tegna til meg. Og jeg fikk muffins av Bence ( gutten i bilen jeg kjørte med). Han hadde baka til meg med mammaen sin. Og av sjefen fikk jeg sjokolade og kjempefin rosebukett. Jeg hadde ikke forventa det da...jeg har jo ikke gitt dem noe når de har hatt bursdag. Og fra før har jeg fått en topp av en annen kollega. Jeg viste bilder av Norge og fortalte. De syns det var artig med kongen og dronningen! Og da jeg viste mat kom det fra hele gjengen: ÆSSJJJ!! Forikål og fisk...og brunost...det syns de så ekkelt ut! Og jeg serverte kjeks med brunost. Tror bare halvparten turte å smake! En gutt likte det ikke med resten av de som turte forsynte seg flere ganger. Og han ene sa: Det er kjempegodt, smaker som sjokolade!! David du må smake...det er sjokolade! De er søte da...Og så laga jeg kake som å var litt skummel...jordbær og druer (norskflagg faktisk). Men alt i alt en veldig fin helg og mandag!

17. Mai

En ensom 17. Mai denne gangen. Egentlig har aldri 17. Mai vært så viktig for meg, men når man er i utlandet som eneste nordmann...da merker man at man savner hornmusikk og festkledde mennesker. Men jeg satt klar i finstasen og med 17. mai-sløyfa jeg klokken 9! Så jeg gikk litt rundt i byen alene og kikka...helt vanlig, rolig, kjedelig søndags formiddag. Men jeg fikk mye blikk på sløyfa! Hadde jeg faktisk ikke trodd, men jeg merka den ble beglodd!

Men senere på dagen dro jeg til noen venner. Grill-fest-buradag. Så da tyskern ville utbringe en skål for Norge og for Rybakk, kommer det fra franskmannen: NEI vi er i bursdag....jeg skåler for Franzi! Det er greit vi skal skåle for Franzi å assa, men jeg blei faktisk litt... :O litt fornermet kanskje? Men de fleste sa til meg at Gwendo var teit...og tysker nektet å forandre skålen! Å så satt hun hele kvelden å sang på "Fairytail". Men det var veldig trivelig. Jeg jeg serverte rislapper med brunost og alle likte det og fatet var borte på et minutt! Jeg rakk ikke sette det på bordet en gang før alt var borte! Og dette er tyskere, franskmenn, nedelendere, tyrker, luxemburger og rumener, og alle sammen likte det! Det gleder en nordmanns hjerte på nationaldagen. Så jeg fikk ikke feira så mye, men det var en fin dag likevel.

Å så kommer jeg vel ikke utenom Rybakk! Utrolig artig. Fikk masse gratulasjoner i går. Men jeg tror ikke rumenere følger så mye med. Har ikke fått noen kommentarer fra hverken kollegaer eller foreldere. Men studenter og frivillige leser avisen!

Neste post nå er bursdagen min neste helg. Undrer på hvordan det blir. Må hjelpe til i barnehagen, for de får besøk av en venne-barnehage fra Ungarn. Håper ikke det er altfor mye. Ikke helt fan av å tilbringe helgen med ungarere...de snakker jo KUN ungarks så jeg kjeder meg så mye! Vi får se. Jeg ønsker meg foresten kort (....og penger...) Men kort folkens!

Adressa er: Hege Bostad Sundnes

Fundatia Csemete

Str. Paris 13

400161 Cluj

Romania

Legge med noen bilder av gårsdagen å. Herre se på amatørene a! Jeg prøvde å si: GRILLVÆSKE er tingen eller? Det må dere gå til innkjøp av kanskje...så når nordmenn heller på grillvæske bruker amatør-europeere FØNER! For å få ild!

Ja ja det ble varmt da, og vi grille alle mann!

Har bare ett bilde av meg i 17. mai-kjolen men det får holde. Her er jeg sammen med Horatio og Elie. De fikk være med fordi de ikke hadde unorske farger (og fordi jeg nekta å bli tatt bilde av alene!).

I dag har jeg vært hos frisøren. Ble ganske så kort, men jeg er fornøyd. Deilig med en forandring, jeg har jo hatt omtrent samme hårfrisyren siden...det er mange år! Å så var det veldig slitt. Nå er håret glatt og deilig igjen, og jeg føler det er friskt! Det hele kostet 104 kr. Jeg syns ikke det er så værst! Og så farget jeg det å, men det var hjemme da. 23 kr for hårfarge er heller ikke til å kimse av. Man ser kanskje ikke så mye forskjell på fargen, men det er faktisk blitt litt lysere og etterveksten er borte!

Tur til Gherla

Etter mye om og men om å reise på dagstur i helgen eller ei, bestemte Franzi og jeg oss for å dra på søndag. Så vi satte oss på toget og reiste en time utenfor Cluj til en liten by som heter Gherla. Toget var ett eldgammelt tog med to egt. og turen kostet hele 12kr en vei! Vi merket fort at søndag kanskje ikke var den beste dagen for å dra til Gherla. Ikke som i Cluj hvor det er liv uansett dag. Men vi gikk litt rundt og inn i et par kirker, men vi fant fort en diger park! Det var strålende sol og blomstene og parkene lukta veldig godt. I enden av parken kom man ned til en elv. Vi gikk langs den og ned til den å vassa. Der var det skikkelig mange frosker! Og de var høylytte! Viste ikke frosker kunne kvekke så mye jeg. Hørtes ut som om de lo!

Etter å ha gått rundt i parken, langs elven og i byen en lang stundt fant vi ut at vi skulle finne et sted å spise. Kanskje vi vare er bortskjemte med Cluj der det er null problem å finne et sted å spise eller drikke, selv på en søndag! Cluj må være en av byene med flest barer, cafeer og resturanter per innbygger jeg har vært i! Men vi fant en bar midt i parken...men der solgte de ikke mat da. Så det ble øl og popkorn på oss. Så da satte vi heller kursen hjem for å finne noe å spise. Vi måtte vente litt på togstasjonen. Jeg har sett en liten gutt røyke før, men jeg så det igjen i Gherla. En liten møkkete gutt på kanskje 10 med røyken...Stakar liten!

Vel hjemme i Cluj dro vi på Mc Donnals og spiste salat. Ved siden av meg i køen oppdaget jeg en annen som å snakket engelsk...men en ting denne fyren hadde på disken...da skjlnte jeg at denna karen er skandinaver! SNUS! Han var svensk! Det var en del svensker der faktisk da. Skulle egentlig møte de svenskene jeg har møtt før sist lørdag, men mye surr og rør så vi får prøve å ta det igjen denne helgen. Franzi og jeg dro videre til en kino å så: "he is just not that into you". Perfekt avslutting på en super dag!

Men nå får jeg legge meg. Sikker på det blir en slitsom dag i morgen å! Bare det ikke blir som på mandagen da jeg ble slått, bitt, trampa på, kalt svin og det som verre er, vist finger til og klaska på rumpa! Jeg ble i hvertfall ikke spytta på da! Ett par jeg ikke kommer til å savne for å si det sånn! Heldigvis er det bare 2 som er sånn da. Abel sin mamma fortalte at Abel pleier å prate om meg hjemme. Det er bra det er noen barn som setter pris på meg!